En jobbtur på sjøen ble lenger enn planlagt og når sola begynte å nærme seg horisonten, kjente vi en liten sult. Brødmat var ikke så fristende så da fant vi ut at vi skulle gyve løs på rederiets innkjøpte nødproviant . I skapet stod det linet opp med hermetikkbokser. 4 bokser med erter og flesk og en boks Joikakaker. Dette omdiskuterte og myteomspunnede produkt ble offer for vår hunger.
At Joikakaker har hatt en stor plass i mediene hadde nok og sitt å si i valget vårt av middag. Skipperen og jeg diskuterte hva vi skulle gjøre. Vi har noen vage minner om dette fra lang tid tilbake. At minne reduseres fikk vi ettertrykkelig erfare.
På toppen av boksen kom det tydelig frem at den hadde sin storhetstid for ganske nøyaktig tre år siden.
Det lot vi oss ikke skremme av, og i stort overmot dro vi av lokket. Det som der åpenbarte seg så ut som om det hadde vært i folk før.
Det ble helt stille og vi brukte litt tid for å fordøye (hmmm… kanskje litt feil ord) synsinntrykk. En lysebrun masse, av litt geleaktig konsistens .
Vi hadde tømt skapet for grønnsaker, dvs en løk og en brokkoli….og litt hvitløk.
Dette kappet vi opp og stekte i olje, kokte en pose villris mix som vi tilsatte i panna. Skipperen er glad i mat og god å lage mat, så vi fant diverse ingredienser i noen flasker og bokser, som vi fordelte i “kjøttgryta” og grønnsakene.
Vi hadde tyttebær, fløte (skulle løfte smaken stod det boksen). Det stod forresten mye rart der.
Så satte vi oss til bords! Skipperen gikk for grønt, jeg for al in. Er i tvil om det var så lurt. Men, sulten vant. Spiste en porsjon faktiskt. Men chilisaus i risen drepte heldigvis smaken av Joikakakene.
Det var mye igjen i gryta når vi påstod vi var mette. Det gikk over ripa…så jeg en torsk som flotna med buken i været??
Vi lurte på hva som egentlig var i boksen. 33 prosent kjøtt hvorav 11 var rein. Dette var altså kjøttet. Men, det var hjertekjøtt der og, om det var sporstoffer vet jeg ikke. Men er ikke hjerte kjøtt??? Det er en muskel det som alt annet kjøtt.
Nei, med den innholdsfortegnelsen er jeg ikke mindre skeptisk til produsentens kunnskap om kjøtt.
Så, denne Joikakake-diskusjonen er det veldig enkelt å legge død. Fjern den fra hylla i butikken!!
Det der har vel vi alle hørt….kanskje flere ganger enn godt er. Jeg må innrømme at ski ikke er min favorittsyssel for å si det sånn, men jeg gjør det! Men det er da i forbindelse med hundetrening og da snørekjøre. Kroppen blir ikke å lide så mye under denne aktiviteten, mest litt staking, så sommerkroppen kommer ikke der. Men som sagt er ikke vinter min favorittid, men bor man i Finnmark må en gjøre noe det halve året det er vinter.
Det har vært en tradisjon de siste 6 årene, tror jeg det var, at vi har vært en en gjeng som har dratt på isfiske tur på litt forskjellige steder og vann. En gang var på på svømme/sørpetur på Ifjordfjellet 17 mai, ble en trivelig tur når vi fant en relativ tørr plass å sette teltet.
I år dro vi til Raisottjavre hvor vi har vært før. Vann med brukbar fisk, men det kommer jeg tilbake til. Konemor og jeg startet avgårde torsdag kveld i strålende solskinn og stilla. Det var faktiskt helt ok å hive sekken på ryggen etter å ha funnet ut av alle reimer på dragselen til Fjellpulken. Den satt foresten som støpt på kroppen etterhvert. Litt stress kunne man ane, både av to og firbeinte, for det var litt fikling med å feste draget fra pulken til sela, men med tålmodighet og samarbeid gikk det greit. Bikkjene er godt trent så de hoppet, pep og bjeffet i sin iver etter å trekke et tiendels tonn med menneskekropp, sekk og pulk.
Føret var ypperlig, hardt og med et lite lag styresnø på toppen. Kroppen begynte å overhetes ganske fort. Lue av…genser av og det dugget på brillene, men med bare 3 km å gå var det ingen problem det heller. Når vi kom frem, var det noen overleggninger om hvor teltet skulle plasseres og planeringsarbeidet startet. Med øyemål som det mest nøyaktige instrumentet og en snøspade som arbeidsredskap, ble det en fin plan flate. Det skulle vise seg at øyemål ikke er det samme som en niveleringskikkert, så hele teltet skrånet litt ned mot inngangen, noe Konemor kommenterte når vi dro. Så da kunne det ikke være så ille. Det var ihvertfall deilig å jobbe barneva uten å fryse. Før vi dro hadde jeg laget en plate som teltstanga hvilte på og som også fungerte som underlag for primus og kokekar. Den var jeg veldig fornøyd forresten!.
Når teltet var oppe kom neste gjeng, Mads og Håvard (uten skjegg). Så da var det å gi de en liten håndsrekning, men det ble mest å se på. Vi hadde gjort klar en liten sitteplass i le for den lille vinden, så mens sola gikk ned kunne vi ta oss en øl og bare se utover snøflata og sola som gikk ned. Men med klar luft blir det ofte kaldt på natta, så vi flyttet inn i teltet når sola var gått ned. Hadde vært hos Kokkejævelen og handlet ferske store varangerreker, så det ble en enkel kvelds.
Vi har med bikkjene overalt og de er blitt greie å ha med på tur, men turbodama, Alma, har løpetid og det er hormonkrig tror jeg, for det var litt piping…litt mer en vanlig når hun blir utålmodig. Men det ga seg andre natta. Hun ble tatt til nåde og ble håndmatet med middagsrester av Konemor. Ellers fikk de jo sine snørekjørings økter hver dag, enten for å hente ved ved veien, eller bare for å sjekke ut området.
Nest pulje ankom stedet fredag formiddag. Vi hørte stemmen til Brage lenge før de dukket opp. Han er steike god til å prate, og med et enormt ordforråd til å være en 6 åring, var det mye som ble kommentert underveis. Faren slepte og dro på han, pulken og med ryggsekk, men med en stor vorsteher og husky foran hjalp nok det en del. Litt lenger bak kom Bjørg og sikret baktroppen. Da var vi fulltallig og en større sneborg måtte lages. Men når vinden snudde, halvtime etterat vi var klar, ble det et lite røykhæ…te. Men vi stod han av! Og litt bedre når Konemor serverte sin spesialtursjokoladekake “fetthælveteutenfnuggavnæringsstoffer” og et lite beger med utsøkt brun rom. Utpå kvelden serverte vi hjemmespeket villsvinskinke for å spisse øltørsten ørlite.
Hva gjør man 4 dager når fiskebettet er fraværende, tross iherdig innsats? Selvfølgelig ble det mye mat men ikke minst gode samtaler som innvolverte alle aldersgrupper. Spennet i emner var stort; ski, fotball, jakt hunder (da strihåret vorsteher selvfølgelig), planlegging av fisketurer til sommeren, litt jaktprat, altså bare viktige emner som engasjerte.
Fredag fikk vi, eller kanskje det mest var Mads og Håvard (uten skjegg), som fikk besøk av Christel og Johanne. Sistnevnte så sitt snitt til å øvelseskjøre…..kanskje derfor litt ivrig på fjelltur??
Vakumpakkemaskin er genial, for middagen til fredag ble gjort klar hjemme. Kokkjøtt, tunger, potet, løksaus og margbein var ferdig kokt, så gikk kjapp og greit å ordne seg middag. Margbein ja!!! Kjenner jeg blir irritert og forbanna på det jukset de selger i butikken. halvparten er knoke, knapt egnet til å koke kraft på, resten er margebein av mager kalv kan de virke som, ja noen var margen lys, men i mange var den rød, og det er et dårlig tegn. Trekker en fra knoker og marg fra mager rein er det et jævlig dyrt produkt. Styr unna disse sier jeg bare! Kjøp margbein i Finland eller Sverige, der vet de hvordan margbein skal være!! Ferdig pratet!! Men ellers var det et nydelig måltid, enkelt og godt, det beste en kan ha på fjellet.
Lørdag var det dåhjortkjøttkaker med linsesalat som vi varmet i panna, mens kjøttkakene ble varmet i buljongen fra dagen før….ja og så var det posepotetmos og bernaise i pappkartong! Det snakker vi ikke så mye om.
Helga før hadde jeg tatt opp en rundsteik av dov som ble roastbeef og pålegg i helga, supplert med Konemors nydelige fiskekaker. Genialt å ha med på tur det og. Kan spises kald, varmes i bålet eller på panna i teltet.
Fiskeriet ja…. fikk bare bekreftet min oppfatning av sjølberging på vinterstid. Det er sult-ihjel!! Og kjedelig!! Og null niks an nothing, med unntak av at Mads dro opp en liten ørret, som med stor forventning skulle fortæres til lunsj i naboteltet. Vi hørte primusen dure og fresing av fisk i smør…..men ingen entusiastiske utbrudd var å høre. Når de kom ut sa han bare: “den var hvit i kjøttet”….og litt lavere…”men god på smak”. Den fisken ble ikke nevnt noe mer. Nei, man må ha med mat på isfisketur.
Noe som skapte litt entusiasme blandt den yngre garde…og litt hos meg…var en kite. En liten variant beregnet for nybegynnere tror jeg. Brage og Håvard (uten skjegg) var ivrige og viste et sikkert og godt håndlag med “skapningen”. Alt forgikk selvfølgelig under kyndig veiledning av Håvard (med skjegg).
Og sånn gikk dagene på fjellet….i solskinn og snøvær
Tror Konemor syntes jeg hadde vært flink og var fornøyd med fjellturen, for når vi nærmet oss Alta spurte hun om jeg hadde lyst på softis. Hvem sier vel nei til en softis, de første dagene av mai, mens man ennå i villfarelse tror at sommeren er rett rundt hjørnet.
