Kan man ha det bedre…..

Man våkner etter en god natts søvn, ganske tidlig, kryper ut av posen og rusler inn i messehytta i stillongs og t-skjorte, tenner propanbluss, setter over kaffen, går ut og ser utover fjorden. Det er helt stille, bare lyden av elva som bruser over runde steiner på vei mot havet. Lys er det jo hele tiden, sola er borte bare en kort stund, så man slipper å vente på dagslyset før man starter å fiske. Litt etter litt kommer resten av gjengen. De eldste først selvfølgelig, de yngste trenger nok mer søvn. Vi er alle samlet rundt bordet og inntar frokost og smører noen skiver. Så pakkes sekken, en øl gjemmes nederst til lunsj.

Vi fant ut at den nedre delen hadde noen kulper, men det virket ikke som om fisken stoppet der. Det var siste kulpen før vannet som begynte å holde fisk. Det vaket over hele kulpen og vi kunne se de stå ned mot brekket, det samme i vannet så var utløpsbrekket en fin plass. 

Selv om det var mye fisk å se, var det ikke bare å hale opp. Den måtte terges å ta som en vrien oppgangslaks. Tore er den store fluebinderen og man ble imponert av hva han vartet opp med av varianter. Nå hadde han lest seg opp på hva som fantes av insekter og byttedyr. Det var forsåvidt ganske sparsomt. De aller fleste var ganske så tomme i magen, så det virket ikke som de spiste så mye når de var kommet opp i elva. Derfor ble det å variere en del, men nymfer med kulehode og litt rosa var et gjennomgående mønster. Ellers var det bare å kaste og kaste, variere fluer litt og så kaste og kaste.

Men vi fant noen områder hvor den tok bedre. Det heftigste var “Trond” hølen oppkalt etter Trond fra Veidnes, oppvokst med sjørøyefiske. En skikkelig luring, rå å spotte fisk, lete områder. I allefall fisket han i vannet like ved innløps osen, og her fant han en plass som nok har et oppkomme av kaldt vann. Her stod det hundrevis av av fisk. I starten gikk de på hele tiden, men det virket som om de ble kroksky eller, så ble bettet dårligere av en eller annen grunn. Men den plassen ga oss mye gøy. Vi drev over plassen med gopro kamera, og det var mangder av fisk som stod der. Strekningen derfra og opp til fossen var på 1,5 km kanskje og fiskeplasser hele veien opp. Noen bedre enn andre selvfølgelig.

Oppunder fossen var det en stor dyp kulp. Her stod de stablet under selve fossen. og stor fisk var det en del av. Tore hadde en supersynk som han monterte og fast fisk med en gang som ga han en skikkelig lang kamp og det skjønte vi godt, for den var krøke i ryggfinnen. Neste fisk og krøket, så da da avsluttet vi supersynk fisket. 

Her oppe ved fossen og noen steder nedover mot vannet, var det litt tørr vier å finne, så vi laget bål og stekte fisk i folie og på pinne. det var fisk på 3 hg som egnet seg fint for å steke på pinne. Det er om å gjøre å finne en tynn kvist som er litt stiv. Spisse den og tre den så nært rygg beinet som mulig. Skjære på tv ers av fiske inn mot ryggbeinet, salt og pepre. Så finne en fin plass å sette spydet/kvisten slik at den stå så nært at den stekes over tid og ikke blir brent. Dæven det er så godt. Spise med fingrene i lag med en brødskive og en kald øl. Det var så varmt den ene dagen at vi satt i bar overkropp.

Ellers røkte vi fisk så vi hadde til pålegg. Hugo er røykeeksperten så han stod for det. Det var rift om å ha det på skiva. Til middag en dag hadde vi stekt file i mel og krydder, ja sånn vanlig. Råstoff mengden var utømmelig, så vi fråtset. Spiste kald stekt fisk som snaks når vi satt utenfor hytta og pratet om dagen og tok en kald øl. Unnskyld Paul Erling, men bilde av deg når du spiser kald fisk, måtte jo være med. Men størst oppmerksomhet fikk Trons av den yngre garde når han ba pent om at vi kokte hauet. Gutta satt med store øyen når hodet landet på tallerkenen til Trond og på få minutter med litt slurping og slafsing, omgjorde hodet til en haug med bein.

Siste del blir blir litt fra bebyggelsen og returen…..