Jobben bringer meg til plasser som er langt fra allfarvei. Var en runde i Øvre Anarjohka nasjonalpark og traff noen fra yrkesgruppen som driver sin næring langt fra sivilisasjonen. Reindriftsutøvere har hatt en spesiell vinter med mye sne og vind, noe som har medført vanskelige beiteforhold.
Våren er så smått i anmarsj og en del har flyttet allerede, men noen er igjen. Det er mye erfaringsbasert kunnskap som styrer drifta og gjør at det er en levende næring. Var innom mange reindriftsutøvere og med den krisepakken som kom var det litt optimisme å spore. Det har blitt fløyet inn tonnevis med for, så de kan berge seg litt bedre og kanskje sørge for at simle får bært frem kalver.
Et annet vårtegn er at bjørnen har våknet fra vintersøvnen og begynt å røre på seg. Vi sporet to bjørner for å finne dna. Det ble å sømfare spor for å finne hår. Den ene bjørnen hadde lagt seg ned i dagleie og her var det mye hår.
En natt klarnet det og kanskje sesongens siste nordlys blafret over himmelen.
