Hundenesa sitrer, JA!! Kommando og frislipp…krøkebær og skepsis ligger som en sky, i det hundepensjonat griper tak og får hundekroppen til å akselerere som en formel 1.
Det har vært stille på bloggen Jegermat, i påvente av jakta. Meningen var å fortelle fra skogsfugel premieren 25 aug men coronaen forpurret de planene. Så nå blir det ikke Sverige før om en uke, og da lang ferie.
Men tilbake til høstens store dag, 10 sept! For mange starter og slutter året denne dagen. For egen del er det mange år siden jeg jaktet i Finnmark denne dagen.
Har gledet meg lenge til denne langhelga på hytta til svigerdatter og Roar. Med oss fikk vi Jakob, en stødig kar sørfra som jobber i Alta. Lovte å nevne han var singel!!!
Utsiktene til årets jakt var ikke spesielt lystige!!! Sein vår, krakk i småviltbestanden og jamt bra med predator etter årets katastrofe vinter for reindrifta, har alle tært på produksjonen. Det erfarte vi og!!
Dagen går, hund byttes, skerris, myr og sandmorener legges bak oss. Vi har en engelsk setter, og tre strihåret vorsteh. Hvorav en lovende unghund på 3 år, lovende i den formening at vi har sett antydning til stand. Hun er god til å sekundere. Men som en gammel fuglehund man sa:” Jeg vil ikke ha en som sekunderer, men en som sekunderes”. Men her må jeg ta til takke med det lille som er av håp. Og som hun piper!!! Men, slipp henne fra koblet, dæven da er hun en skikkelig viddeknuser!!!.
Et og annet smell høres, og enkelte situasjoner oppstår hos oss og. Første dagen er Ryen konge på fjellet!!! Ikke mye terreng som ligger som hvite flekker på kartet.
Utover dagen har vi felt noen pipkyllinger. Disse som er fra omleggingskullet er små og vil ikke overleve. Kjennetgnes med at av vingefjærene er brun. Ren barmhjertighet å legge disse i sekken. Men jeg har en plan!
Vi finner en flott lunsjplass rett ved et oppkomme og tilgang på ved. Etter at kaffekjelen er satt over og Roar har skjært ut brystfilene og saltet og peppret, stikker vi dem på pinner å ser hvordan de blir stekt. Noe kontemplisk med det!!. Tenke på at for noen minutter siden gikk de å nappet blåbærskudd, blåbær og annet godt (for dem).
Når de er sånn passe stekt, nytes de og man kjenner den rene smaken av rype. Sola varmer, man blir døsig, hundene har krøllet seg sammen og tiden bare flyter av gårde…
