Krystallklart vann og vrien fisk, tíl glede og ergrelse.
Kysten vi har rundt oss på vei til Qurqut, elva vi har leid, ligner mye på Finnmark. Ok, litt mindre høyere vegetasjon, men ellers ingen stor overraskelse. Ferden gikk mellom holmer og skjær et par timer, før vi seg inn mot det som vi har ventet på i flere år faktisk. Lossingen gikk kjapt og utstyr, mat og drikke ble fraktet noen hundre meter opp til basen. Det smakte med en “bayer” når vi var kommet frem og fått alt i hus.
Major Hunting med Tobis har laget en flott plass for sine fiskere. Basen bestod av tre hytter, bygd i finer! Konstuksjonen har vært solid, for det kan være heftig ,mye vær den skal stå. Det var to sovehytter og en messe og kjøkken hytte. I overnattingshyttene var det benker langs veggene til å sove på og god plass til utstyr. Messehytta var feltmessig utrustet og hadde det som trengtes av utstyr. Det smakte med
Siste sekken var ikke før kommet til basen før det dukket opp stenger, fluebokser, sneller etc. Selv om det var godt utpå kvelden var vi såpass gira at søvn var det ingen som tenkte på. Så vi delt oss opp i to grupper, sånn vi byttet på å fiske ovenfor vannet og nedenfor. En veldig praktisk å grei måte å gjøre det på.
Det var ca 15 min å gå til brekket av vannet. Her var det stille…..men bare et kort øyeblikk. Så så vi første vaket. Når vi studerte nærmere avtegnet den ene fisken etter den andre seg. De var som grå skygger, men ble avslørt av de hvite brystfinnene. Men når fluene sveipte over strømmnakken, ble det reaksjon. Plutselig hørte vi den umiskjennelige lyden av snøre som raste ut fra snelle, og der ser vi stan?a til Tore står i spenn. Det kom stadige kommentarer og tips fra engasjerte fiskekompiser. Så lå den der, sølblank med litt rosa skjær i buken og spredte lyse flekker langs siden. Disse blanke eksemplarene ble ble brukt som matfisk. og vi tok jo selvfølgelig bare det vi skulle spise.
Vi hadde avtalt at det skulle stå fisk på menyen og Hugo, som er røykeeksperten, tok på seg oppgaven med å skaffe pålegg. Første middagen skulle være sjørøye hadde vi bestemt oss for. Det er nok den beste matfisken i ferskvann. Kokt ,så fettet ligger som små rosa perler på toppen av kokvannet, eller sprøstekt….det er kongemat. Ungdommen var ikke helt der at de kunne spise det hver dag, så det ble litt annet og. Tobias hadde latt det ligge igjen litt moskuskjøtt så vi kunne ha et måltid med det.
De som forlot plassen når vi kom, mente det var lite fisk i elva, men vi kan ikke fatte hvor de har vært å fisket. Det stod stablet med fisk overalt, men den var ikke lett å få til å ta. Ikke så de spesielt gangføre så de gjestene som forlot stedet ut heller, så de hadde nok holdt seg mye i de nedre deler mistenker jeg.
Nå starter en uke med fiske og kontemplasjon……
Mer fiske og bilder fra elva og litt matlaging i neste del…..
