Skulle liksom fylle hjellen, men det ble bare en fin tur.
Var veldig optimistisk når vi fylte termos, smurte matpakke og kjøpte en kvikk lunsj. Men etter å ha overfylt dagtanken (den til ovnen i lugaren) og oppdaget at vi hadde glemt å ta med boksen med fiskesaker, begynte skepsisen å gripe meg. Men “Petra”, sjarken vis navn er uforandret etter kjøp, startet kvikt og nok.
Heldigvis var været fint og det var bare rundt “klubben det var litt slamring, så helt ille var det ikke.
Det er kos å høre sabben male, bikkjene jaget rundt etter den varmeste plassen og legge seg. Noen ganger på motorkassa, noen ganger i stolen til konemor, de fikk kranglet seg plass på fanget eller så la de seg i lugaren. Det var harmoni ombord.
Veldig greit å ha båtane hunder, de finner en plass å legge, henger på ripa eller tusler litt rundt.
Ja så kom vi inn i Store Lerresfjord som hadde hatt litt fisk seinest for et par dager siden, men å jage andres suksess er ikke alltid vellykket. Vi hadde en gammel juksa på juksahjulet og hvis en overså de litt morkne makkanglene skulle det ikke være noe i veien for å få fisk. Ja, litt rustne var de vel og.
Njet, nada nothing. Ok da går vi til Bekkarfjorden på Seiland…samme der. Da ble det kaffe og skive av evighetholdbar sitronkake i Vargsund. Men vi var enig om at det var en fin tur. Da stimer vi tilbake mens sjøen fosser om baugen i 6 knop…ja faktiskt 6,1. Det er vel sånn at ikke alle turer svarer til forventningene, men jeg lever for det og ikke av det.
Nå skal jeg tenke litt på middagen i kveld…villsvin mørbrand…
Ja, og forresten, de som ikke vet hva hall er, kan spørre en fisker, be om å få kjøpt på en sportsfiskebutikk, eller så kan de tenke seg om litt.
Kanskje en litt annerledes blogg, fri for skjønnhetsprodukter og mote…
Uten at jeg har gått sånn i dybden på blogg verden, så virker det som om det er mange damer som blogger og da mye om alt annet enn jakt og mat i sammenheng. Her finnes unntak, og de blir enda færre de som er godt voksen, sånne som sier edb og fjernsyn og må stå opp på natta for å lense.
Dette blir altså ingen rosa-blogg, men her blir det saus på kragen, slog under negla, svetteluktende jaktklær og minner.
Jeg bor i Alta med Konemor og to strihåret vorsteher, har hytte ved sjøen, to båter, en Hansvik og en sjark “Petra”. I Korsfjorden har vi funnet vårt paradis. Flotte muligheter til å drive med friluftsliv og fiske på hav og på fjellet, samt en god bestand av trivelige folk, hyttefolk og fastboende.
Til vanlig jobber jeg i Statens Naturoppsyn og har vest-finnmark som mitt arbeidsområde og her har jeg vært i 33 år. Noen korte avbrekk inne imellom for å realisere noen drømmer som å ta yrkesjegerutdannelse i Sverige, 3 sommersesonger som feltinspektør for Sysselmannen på Svalbard, snøkrabbefisker (levert norges første offisielle snøkrabbefangst) , isbjørnvakt på cruseskip, isbjørnvakt på nø Grønland for tyske Polarinstituttet og arbeidet på et ungdomshjem
Er så heldig at jeg er gift med ei som har like stort interesse for mat og foredling av råvarer som meg. Vi har kanskje en fetisj…..kokebøker. Vi har bare en bokreol, men den rommer bare kokebøker og det er vel litt over 120 hvis jeg ikke husker helt feil og to permer med utklipp fra jaktblader som omhandler mat og en med div oppskrifter hentet fra nett. Det er vel egentlig en ganske god beskrivelse av vår mat interesse.
Mat har jeg alltid hatt interesse for. Startet i ung alder 12-13 års alderen når jeg startet med middagen siden begge foreldre var i arbeid og vært vant med skikkelig hjemmelaget mat. Far min jaktet og fisket det meste av det som ble servert. Husker høydepunktet var fløtekokt kylling på lørdagene eller mammas hjortekaker.
Jeg er sikker på at det som vi får med hjemmefra preger oss, bevist eller ubevist. Det legger grunnlaget og der er det litt av min hobbyfilosofi kommer inn i bildet. Skape gode minner og et godt forhold til mat. For meg som jeger og fisker er å kunne bruke det vi kan høste av naturen viktig og rett. Jeg startet bloggen med å beskrive jaktas 4 stadier jegermat.blogg.no/jaktas-4-stadier-med-bilder, og det beskriv er min holdning og filosofi.
Min favorittjakt er helt klart skogsfugljakt med min vorsther, sier min for Alma har så stor jagelyst at stand er av underordnet betydning i følge henne. Hun blir 3 år til sommeren, så jeg vet ikke helt…. Men Gyda fungerer godt, litt unoter, noen helt klart mer irriterende enn andre. Skal jeg være helt ærlig er nok noe min skyld. Men man får den hund man fortjener sier jeg. Men vi har det fint på jakt, så den 25 august er jeg på plass i de svenske skoger. Er heldig og har noen gode kontakter i området litt sør for Stockholm som kan fremvise fantastiske vilt bestander og da hender det dukker om noen anledninger for meg og. Da går det mest i dåhjort, ender fasaner litt vildsvin.
I Finnmark er jaktmulighetene begrenset, men fisket derimot er outstanding. Vi har havet som kan tilby oss sei, torsk, kveite og kongekrabbe. Ypperlige råvarer som gjør oss ganske så bortskjemt og kanskje litt arrogante når vi snakker med andre om havfiske. Laksefiske har jeg vel egentlig aldri helt blitt bitt av, Joda, jeg har fått storlaks, flere faktisk, men det er nok sjøørretfiske jeg synes er mest artig. På fjellet kan vi liksom roe litt mer. Noen områder nært tettstedene de flest plasser ligger ørret og røyevanna å bare venter, sommer som vinter. Ja dette ble kanskje mer Finnmarksreklame, men det er landsdelen verdt.
Temaene kommer litt i rykk og napp, alt hva som er sesong etc. I perioder vi det bli mindre blogging pga feltaktivitet og manglende dekning og antall timer i døgnet.
Som sagt ble middagen i dag basert på røde grønnsaker og til selskap ved middagsbordet hadde jeg invitert den andre hybelboeren i huset Ann Marit. Det er trivelig å spise i lag med noen synes jeg.
Hadde 1 1/2 søtpotet og det er en av mine favoritt hovedgrønnsak (ja og jeg vet den ikke er kortreist), som jeg kuttet i store biter og satt på kok.
Så fant jeg en rødløk som endte sine dager i småbiter. Paprikaen, rød selvfølgelig, ble snittet i strimler og endte opp som rødløken, i biter.
Og dere vil nok kanskje ha lagt merke til at jeg ofte smaksetter med hvitløk og chilli, noen ganger får de selskap av ingefær også, men ikke i dag. Så er det bar å blanke det i smør til løken blir litt myk.
Dette setter jeg så til side mens jeg bruner kjøttdeigen. Det ble dåhjort kjøttdeig fra Sverige selvfølgelig. Kjøttdeig er lettvint å fryse ned. Vakumpakket og flatpakket så er de lett å stable og lett og tine. Men det visste dere selvfølgelig fra før! Krydret med salt og pepper (grovmalt) og viltkrydder. Når dette var brunet fikk grønnsakene slå følge med kjøttet i panna.Så var det å tilsette ca 2,5 dl fløte, litt soyasaus og en liten dæsj oksefond.
Så får det å stå og koke mens søtpotetbitene blir kvitt vannet og dampet tørre. Så tilsatte jeg en spiseskje smør og resten av fløten ca 1 dl. Så er det bare å mose!
Det blir fine farger ihvertfall og smaken var god. Kjapp og middag med vilt.
Ikke hver dag det blir sånne måltider som vi hadde på skogsfugljakta for noen år siden. I dag blir det litt sånn at man tar det man har. Har kjøttdeig av dov (dåhjort), søtpotet, paprika, løk, hvitløk, chilli…ja og fløte.
Jeg bor på hybel i ukene, og før det bodde jeg en periode i campingvogn. Det siste for å spare penger og prøve hvordan det var. Når sentralvarmen streika og termometeret krøp ned mot 20 blå….da var jeg ferdig utforsket på det området.
Men jeg har alltid laget meg ordentlig middag, sånn type med poteter og saus. Gammalmannsmiddag. Ble en racer på å lage mat i to gryter, eller en gryte og stekepanne. Det kom aldri grandiosa eller fjordland inna for min dør. Fjordland er sikkert greit, men litt små porsjoner…….hmmm…kanskje det er løsningen på en kropp som har passert en 10 dels tonn??? Og det er sikkert ingen som dør av grandiosa..(jeg har faktiskt spist noen, ærlighet varer lengst).
Men gleden i å planlegge middagen, tenke på hva man har, hva man kan gjøre, prøve å finne på noe nytt, nye råvarer….ja sånne tanker som er gode å tenke på. Kanskje spesiellt viktig i disse coronatider. Og for meg når det har vært kriser, og dem har det vært noen av for å si det sånn, da er mat viktig. Konemor, partner in crime, sier vi er mer enn normalt opptatt av mat. Det ligger kokebøker isteden for Cupido på nattbordet.
Jeg har en litt annen kjepphest nemlig det å gjøre måltidet til noe mer enn bare å skufle nødvendige og unødvendige næringsstoffer inn i hølet under nesa. En periode laget jeg noen måltider for noen single damer her jeg jobber. Det syntes jeg var veldig trivelig. Samtalene dreide seg om noe annet enn det som jeg omgir meg til vanlig, de satte stor pris på å få laget og servert maten av andre. Kanskje man skulle gjort mer sånt, bare noen få stk, byttet på å lage mat. Men det å lage mat til alle som liker mat, er en stor glede.
Mat er jo faktiskt helt avgjørende for å leve, hvorfor ikke prøve å gjøre det til en litt spennende ting?
Nå skal jeg finne noen matbilder å krydre teksten med så den ikke blir så kjedelig.
Så får vi se hva vi….jeg…ender opp med på tallerkenen
Det kan hende folk har drept for å få tak i god boknafisk. Har det ikke skjedd så er det nok bare fordi det ikke har blitt oppdaget.
Har du boknafisk i Finnmark, har du alltid en venn. Det er nok noe av det gjeveste du han ha hengende på husnova, hjellen, boden, mesanmasta…..overalt hvor det er litt luft og. makkflua ikke har våkna fra vinterdvalen.
Konemor, fiskardatter fra Vesterålen, er god på fisk. Hun var å handla litt ekstra når det var mølje (torsk pluss div innmat som lever og rogn) å få kjøpt. Ja, tenkt det vi har kjøpt, men det er liksom lov når en er møljesulten og det er lett tilgjengelig. Iallfall så hengte hun det som ikke ble spist, dvs at ørbeinet er borte. Skal fortelle om den delens fortreffelighet senere. Så der ble den hengt i en tom vedsekk opp under raftekassa.
Så når det nå på et vis har blitt hverdag så kunne det være greit å starte med denne litt anonyme delikatessen.
Tiberedelsen er ganske enkel: vann saltes og mengde vann såpass mye at det dekker fisken godt. Fisken legges i vannet med en gang og varmes opp mot kokepunktet og står der og godgjør seg til resten er klart. Gulrot kappes i litt tykke skiver, sånn at de blir ferdig samtidig som mandelen er kokt. Har du litt bacon, flesk eller salt spekk gjør det absolutt ingenting om det serveres til. Siden påsken er over, ble det et glass av Norges beste drikkevann til.
Når Norges toppblogger Kokkejævelen kommer til middag, står “kjøkkenpersonalet” på tå hev.
Bloggere har jo en kåring og der har naboen vunnet en pris og ligger på topp i bloggerverden. Jeg visste han ikke hadde smakt villsvinsribbe og tenkte det kunne være en fin gest om han vant en premie, og det gjorde han, så da var det å ordne til gjeste bud for han og Kjæresten.
Jeg er sikker på at den delen Obelix spiste først var ribba og jeg forstår han godt. En passe feit villsvinsribbe er smakfull med et velsmakende fett…..synes jeg ihvertfall. Menyen til villsvinet er alt som kan fortæres, fra potet, åtsler, mark, røtter for å nevne noe. De kan føde unger i vinterkulde i et “rede” av bregner under ei skjørtegran. man kan jo ikke annet enn å bli fasinert av et slikt dyr.
Dette var en galt (hanngris) på ca 9 mnd og villsvinet har levd et rolig liv på skogen i Sødermanland, hvis liv har bestått i å sove på dagen og spise på natta. Da blir man tydligvis feit, så nattmat bør en ikke spise, så da er det litt kjøttfylde og noen cm spekk!! Det er litt pussig, men villsvin som mat har en relativ lav status i Sverige som viltkjøtt. Alle villsvin som blir skutt blir trikintestet, så det er ufarlig sånn sett. Men man skal ha respekt for villsvin som dyr. Den er ufattelig sterk, kjapp som Usane Bolt, men kan være belemret med litt frynsete gemytt. Villsvin er nå det viltet som det skytes mest av i Sverige.
Så da legger Konemor og jeg hodet i bløt og lager det vi syntes er en passende meny. Det er greit å begynne med en litt lett forrett, og hva er vel bedre enn naturell kongekrabbe. Så kortreist som det kan gå an! Til den lager vi (Konemor) en frisk salat med mango (så laangt fra kortreist som det er mulig….jaja den er handlet på nærmeste butikk).
Til ribba blir det en rødbet basert salat og chrushed potato, enkelt og fett.
Desserten er signaturdesserten til en kompis, daddel i fløte, stekt i ovn så fløten blir kokt inn og dadlene karamellisert. Jaja….like kortreist som mangoen.
Naturell kongekrabbe med mangosalat
4 bein med skulder, men 3 er nok. Kok beina i 6 min, og hel av vannet og la de kjøles (ikke i vann)
1 mango i biter
2 små avocado
1 rød chilli
1/2 bunt hakket koriander
1/2 presset sitron over avocadoen
Rødbetsalaten
2 store kokte og skrelte rødbeter
100 gr Chevre i skiver
150 gram bacon som stekes og deles og has over
1 avocado
1/2 rødløk i skiver
1 stk paprika i skiver
3 ss ristede gresskarfrø
Dressing
1/2 bunt hakket kruspersille
3 dl rømme
1 ss sitronsaft
salt og pepper
Crushed potatos
Koker mandel, går for 4 pr pers
Knuser de så de blir flat og legge dem i en del av villsvinfettet og steker de på 200 grader til de får litt farge.
Villsvinribba
Saltet og pepret og hadde på litt rosmarin (men det er ikke sikkert jeg skulle hatt på) et døgn før vi skulle steke den. Lot den stå 5 timer på 70 grader og skrudde opp til 175 siste timen, og peiset på til 200 rett før servering. Her ser en litt an. Ikke vanskelig å få den saftig når den er såpass feit.
Daddel i fløte
4-5 dadler (Anlamark sine er steinfrie så de er lettvint å bruke) i små porsjonsskåler som tåler å stå i stekeovnen
Fyll på fløte så det dekker godt over daddlene
Sett det i ovnen på 200 gr. Koker det over så sett ned varmen. De skal stå så lenge at fløten koker inn ganske mye. Dette tar fort 45 min. Men man har tid til å la la den feite maten ligge litt i fred før nytt fylles på.
Jeg tror han ble mett, for det var stille i perioder og ham strøk seg merkbart ofte over magen og stønnet lett.
En liten vri på kongekrabbe; med hvitløk, chilli, ingefær og chalottløk som tema.
Er du lei av kongekrabbe naturell, eller delt bein som er ovnsbakt, da kan kanskje dette være noe å prøve. Eller litt lett mat etter pølser, kjøtt og tunge sauser. Har vært heldig å fått tak i noen bein av en fisker som har fått krabbe på dypt vann senhøstes. De var smekkfulle av kjøtt, så det var en fryd å gjøre de i stand.
Jeg klipper opp beina og skuldra på rå kongekrabbe og tar ut kjøttet. Det er en litt spesiell konsistens på kjøttet. Litt sleip liksom, men jeg vet det blir noe annet når det blir varmebehandlet.
Jeg varmer opp litt olivenolje og tilsetter en kinesisk hvitløk, halv chili, en halv tommelstor ingefær, og en chalottløk. Dette finhakkes og blankes i oljen. Så legger jeg i skallet som er klipt i mindre biter og skrur opp varmen litt. Så er det å røre rundt så det ikke svies. Når noen av skallene begynner å bli rød tilsettes 1 liter vann. Hvitvin er sikkert bedre, men det hadde jeg ikke. Setter på lokket og lar det koke i ca 45 min.
Så siles krafta av og kokes inn til det gjenstår ca 1 dl. Ikke bruk salt, for det blir salt nok av skallene. Så tilsettes 1 dl fløte og gi det et lite oppkok. Vips så har du en saus som smaker kongekrabbe.
Som tilbehør tenkte vi pfilafris, dvs kokt ris tilsatt grønnsaker. Her ble det finhakket ingefær, mengde som en halv tommel, halv gulerot, halv paprika, tre fedd hvitløk som ble kjørt gjennom hvitløkspressa og en rød finnhakket chilli. Dette blandes inn i risen når den er kokt så grønnsakene blir litt varme.
Her blir vinen prøvesmake…
Så kommer vi til selve hovedpersonen, kongekrabba, havets monark. I en jern kjele har jeg litt olivenolje, tilsetter også som tidligere, halv finhakket chilli, 3 fedd hvitløk, og en bit ingefær og en chalottløk, også finhakket. Lar det steke på middels varme til det blir blankt og mykt. Skrur opp varmen og har i krabben. Rører rund hele tiden. Steketiden er avhengig av størrelsen på krabben. Men det går relativt fort.
Ja også når dette pågår skal en jo åpne vinen og den skal vel sikkert luftes, og smakes. Vi hadde en Riesling Famille Hugel fra 2015. Jeg som ikke er så kjempebegeistret for hvitvin, syntes denne var god, frisk og ikke for søt.
Vi ble mett og fornøyd, og klar for messenger Quiz med gode venner. Det eneste er at retten ble litt ofr hvit, selv om jeg hadde litt hakket kruspersille på krabba rett for servering. Men sausen oppveide det, den var god.
Jobben bringer meg til plasser som er langt fra allfarvei. Var en runde i Øvre Anarjohka nasjonalpark og traff noen fra yrkesgruppen som driver sin næring langt fra sivilisasjonen. Reindriftsutøvere har hatt en spesiell vinter med mye sne og vind, noe som har medført vanskelige beiteforhold.
Våren er så smått i anmarsj og en del har flyttet allerede, men noen er igjen. Det er mye erfaringsbasert kunnskap som styrer drifta og gjør at det er en levende næring. Var innom mange reindriftsutøvere og med den krisepakken som kom var det litt optimisme å spore. Det har blitt fløyet inn tonnevis med for, så de kan berge seg litt bedre og kanskje sørge for at simle får bært frem kalver.
Et annet vårtegn er at bjørnen har våknet fra vintersøvnen og begynt å røre på seg. Vi sporet to bjørner for å finne dna. Det ble å sømfare spor for å finne hår. Den ene bjørnen hadde lagt seg ned i dagleie og her var det mye hår.
En natt klarnet det og kanskje sesongens siste nordlys blafret over himmelen.
Man våkner etter en god natts søvn, ganske tidlig, kryper ut av posen og rusler inn i messehytta i stillongs og t-skjorte, tenner propanbluss, setter over kaffen, går ut og ser utover fjorden. Det er helt stille, bare lyden av elva som bruser over runde steiner på vei mot havet. Lys er det jo hele tiden, sola er borte bare en kort stund, så man slipper å vente på dagslyset før man starter å fiske. Litt etter litt kommer resten av gjengen. De eldste først selvfølgelig, de yngste trenger nok mer søvn. Vi er alle samlet rundt bordet og inntar frokost og smører noen skiver. Så pakkes sekken, en øl gjemmes nederst til lunsj.
Vi fant ut at den nedre delen hadde noen kulper, men det virket ikke som om fisken stoppet der. Det var siste kulpen før vannet som begynte å holde fisk. Det vaket over hele kulpen og vi kunne se de stå ned mot brekket, det samme i vannet så var utløpsbrekket en fin plass.
Selv om det var mye fisk å se, var det ikke bare å hale opp. Den måtte terges å ta som en vrien oppgangslaks. Tore er den store fluebinderen og man ble imponert av hva han vartet opp med av varianter. Nå hadde han lest seg opp på hva som fantes av insekter og byttedyr. Det var forsåvidt ganske sparsomt. De aller fleste var ganske så tomme i magen, så det virket ikke som de spiste så mye når de var kommet opp i elva. Derfor ble det å variere en del, men nymfer med kulehode og litt rosa var et gjennomgående mønster. Ellers var det bare å kaste og kaste, variere fluer litt og så kaste og kaste.
Men vi fant noen områder hvor den tok bedre. Det heftigste var “Trond” hølen oppkalt etter Trond fra Veidnes, oppvokst med sjørøyefiske. En skikkelig luring, rå å spotte fisk, lete områder. I allefall fisket han i vannet like ved innløps osen, og her fant han en plass som nok har et oppkomme av kaldt vann. Her stod det hundrevis av av fisk. I starten gikk de på hele tiden, men det virket som om de ble kroksky eller, så ble bettet dårligere av en eller annen grunn. Men den plassen ga oss mye gøy. Vi drev over plassen med gopro kamera, og det var mangder av fisk som stod der. Strekningen derfra og opp til fossen var på 1,5 km kanskje og fiskeplasser hele veien opp. Noen bedre enn andre selvfølgelig.
Oppunder fossen var det en stor dyp kulp. Her stod de stablet under selve fossen. og stor fisk var det en del av. Tore hadde en supersynk som han monterte og fast fisk med en gang som ga han en skikkelig lang kamp og det skjønte vi godt, for den var krøke i ryggfinnen. Neste fisk og krøket, så da da avsluttet vi supersynk fisket.
Her oppe ved fossen og noen steder nedover mot vannet, var det litt tørr vier å finne, så vi laget bål og stekte fisk i folie og på pinne. det var fisk på 3 hg som egnet seg fint for å steke på pinne. Det er om å gjøre å finne en tynn kvist som er litt stiv. Spisse den og tre den så nært rygg beinet som mulig. Skjære på tv ers av fiske inn mot ryggbeinet, salt og pepre. Så finne en fin plass å sette spydet/kvisten slik at den stå så nært at den stekes over tid og ikke blir brent. Dæven det er så godt. Spise med fingrene i lag med en brødskive og en kald øl. Det var så varmt den ene dagen at vi satt i bar overkropp.
Ellers røkte vi fisk så vi hadde til pålegg. Hugo er røykeeksperten så han stod for det. Det var rift om å ha det på skiva. Til middag en dag hadde vi stekt file i mel og krydder, ja sånn vanlig. Råstoff mengden var utømmelig, så vi fråtset. Spiste kald stekt fisk som snaks når vi satt utenfor hytta og pratet om dagen og tok en kald øl. Unnskyld Paul Erling, men bilde av deg når du spiser kald fisk, måtte jo være med. Men størst oppmerksomhet fikk Trons av den yngre garde når han ba pent om at vi kokte hauet. Gutta satt med store øyen når hodet landet på tallerkenen til Trond og på få minutter med litt slurping og slafsing, omgjorde hodet til en haug med bein.
Siste del blir blir litt fra bebyggelsen og returen…..
